Analyse av samtale

Video: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/602743

Samtalen vår gruppe har valgt å analysere er et utklipp fra den norske dokumentarserien "klasse 10b" som foregår på en ungdomsskole i Skedsmo kommune. Serien har som mål å gjøre en svak skoleklasse til å bli en av landets flinkeste ved å sette inn Norges beste pedagoger som lærere. Klippet handler om eleven Jonas som mangler motivasjon til å gjøre skolearbeid. Han er 15 år gammel og samtalen foregår inne i klasserommet på skolen.

Klippet begynner med en presentasjon av Jonas. Presentasjonen gir et førsteinntrykk av han for å være likegyldig som elev, noe som viser til den "rollen" han har valgt å "spille" etter. Denne rollen er en velkjent rollefigur for elever ved de aller fleste skoler og mange har derfor et visst forhold til denne rollen. Dette gjør at mange raskt gjør seg en formening om og dømmer disse personene som har valgt å spille etter de bestemte reglene som følger rollen. Dette kan vi for eksempel se gjennom språket til Jonas når han sier "jeg synes det er dritkjedelig." Rollen gjenspeiles også etter klesstilen, holdningen og kroppsspråket hans.

Presentasjonen fremstilles for oss å være en monolog og lukket samtale hvor Jonas er den personen som styrer samtalen. Dette fungerer noe som en tale, men følger ikke de reglene og forventingene som stilles og vi velger av den grunn til å se på det som en monologisk lukket samtale. Kroppsspråket viser derimot til at det er en slags dialog, ved at blikket hans er rettet mot en person utenfor bildet og han nikker for å få aksept eller veiledning av denne personen som dermed styrer samtalen. Med dette forstår vi det for å være en slags spørsmål-svar-samtale hvor ordstyreren stiller Jonas spørsmål og Jonas svarer. Svaret hans er utfyllende og det virker som at han prøver å utdype seg, noe vi tror er pågrunn av kameraet og at han er i fokus.


Deretter går vi over til å se en dialog mellom læreren og Jonas alene i klasserommet. Læreren er initiativtakeren ved at han begynner med å stille Jonas spørsmålet "tror du at du klarer å komme deg igjennom prosjektet?" Hensikten bak spørsmålet kan være at Jonas skal føle at han får oppmerksomhet og blir tatt hensyn til. Det oppstår en pause i dialogen før Jonas svarer kort "jeg aner ikke", noe som viser til den troen han mangler til seg selv. Spørsmålene og svarene fortsetter og dialogen blir en spørsmål-svar-samtale hvor læreren er ordstyrer. Forholdet mellom de to partene virker anspent, men at de kjenner hverandre godt til å være i en lærer-elev-posisjon. Grunnen for at samtalen kan virke anspent kan være fordi Jonas og hans skoleprestasjoner er temaet, noe som muligens gjør at Jonas føler seg angrepet. Dette kan vi også se gjennom kroppsspråket til Jonas som sitter i forsvarsposisjon med hendene i kors og blikket ned i gulvet.

Dialogen er asymmetrisk fordi læreren står/sitter høyere og kikker ned på Jonas som sitter sløvt på en stolen. Avstanden mellom de to er omtrent to meter og begge spiller sin rolle som står til kontrast mot den andre sin. Samtalen kan tolkes for å være en slags veiledningssamtale hvor læreren stiller spørsmål som han allerede vet svaret på, hvor hensikten er at Jonas skal bli klar over sin posisjon og handling. Læreren bruker en formidlingsfunksjon gjennom samtalen og det virker som at han prøver å sette seg selv i Jonas sin situasjon. Jonas derimot har spontan tale i svarene sine. Svarene hans styres muligens etter hva han tror læreren og andre forventer. Samtalen består av turbytting og noe overlapping gjennom lyder for å gi tilbakemelding til hva den andre parten sier. Dette kan vi se Jonas gjøre to ganger ved å si "mhm.." for å si seg enig i hva læreren sier.

Jonas sin holdning under samtalen ville nok vært litt annerledes om de andre elevene hadde vært i samme rom. Han ville kanskje fremstilt seg som tøffere og stilt seg mer likegyldig til det læreren sier. Når læreren begynner å skryte av Jonas kan vi se at han åpner seg mer for samtalen gjennom kroppsspråket. Han holder mer øyekontakt med læreren og smiler litt. Blikket han gir til læreren kan tolkes for å si "mener du det?" og denne dialogen ender med at disse to partene har fått litt bedre kontakt og at Jonas er ved en begynnelse til å være motivert for å prestere både på skolen og ellers. Dette fordi læreren forteller at han har tro på han, noe som kanskje skaper et lite håp om at det å ikke prestere bare har vært en valg han har tatt og at han egentlig kan om han vil.