Analyse av samtale

Video: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/602743

Samtalen vår gruppe har valgt å analysere er et utklipp fra den norske dokumentarserien "klasse 10b" som foregår på en ungdomsskole i Skedsmo kommune. Serien har som mål å gjøre en svak skoleklasse til å bli en av landets flinkeste ved å sette inn Norges beste pedagoger som lærere. Klippet handler om eleven Jonas som mangler motivasjon til å gjøre skolearbeid. Han er 15 år gammel og samtalen foregår inne i klasserommet på skolen.

Klippet begynner med en presentasjon av Jonas. Presentasjonen gir et førsteinntrykk av han for å være likegyldig som elev, noe som viser til den "rollen" han har valgt å "spille" etter. Denne rollen er en velkjent rollefigur for elever ved de aller fleste skoler og mange har derfor et visst forhold til denne rollen. Dette gjør at mange raskt gjør seg en formening om og dømmer disse personene som har valgt å spille etter de bestemte reglene som følger rollen. Dette kan vi for eksempel se gjennom språket til Jonas når han sier "jeg synes det er dritkjedelig." Rollen gjenspeiles også etter klesstilen, holdningen og kroppsspråket hans.

Presentasjonen fremstilles for oss å være en monolog og lukket samtale hvor Jonas er den personen som styrer samtalen. Dette fungerer noe som en tale, men følger ikke de reglene og forventingene som stilles og vi velger av den grunn til å se på det som en monologisk lukket samtale. Kroppsspråket viser derimot til at det er en slags dialog, ved at blikket hans er rettet mot en person utenfor bildet og han nikker for å få aksept eller veiledning av denne personen som dermed styrer samtalen. Med dette forstår vi det for å være en slags spørsmål-svar-samtale hvor ordstyreren stiller Jonas spørsmål og Jonas svarer. Svaret hans er utfyllende og det virker som at han prøver å utdype seg, noe vi tror er pågrunn av kameraet og at han er i fokus.


Deretter går vi over til å se en dialog mellom læreren og Jonas alene i klasserommet. Læreren er initiativtakeren ved at han begynner med å stille Jonas spørsmålet "tror du at du klarer å komme deg igjennom prosjektet?" Hensikten bak spørsmålet kan være at Jonas skal føle at han får oppmerksomhet og blir tatt hensyn til. Det oppstår en pause i dialogen før Jonas svarer kort "jeg aner ikke", noe som viser til den troen han mangler til seg selv. Spørsmålene og svarene fortsetter og dialogen blir en spørsmål-svar-samtale hvor læreren er ordstyrer. Forholdet mellom de to partene virker anspent, men at de kjenner hverandre godt til å være i en lærer-elev-posisjon. Grunnen for at samtalen kan virke anspent kan være fordi Jonas og hans skoleprestasjoner er temaet, noe som muligens gjør at Jonas føler seg angrepet. Dette kan vi også se gjennom kroppsspråket til Jonas som sitter i forsvarsposisjon med hendene i kors og blikket ned i gulvet.

Dialogen er asymmetrisk fordi læreren står/sitter høyere og kikker ned på Jonas som sitter sløvt på en stolen. Avstanden mellom de to er omtrent to meter og begge spiller sin rolle som står til kontrast mot den andre sin. Samtalen kan tolkes for å være en slags veiledningssamtale hvor læreren stiller spørsmål som han allerede vet svaret på, hvor hensikten er at Jonas skal bli klar over sin posisjon og handling. Læreren bruker en formidlingsfunksjon gjennom samtalen og det virker som at han prøver å sette seg selv i Jonas sin situasjon. Jonas derimot har spontan tale i svarene sine. Svarene hans styres muligens etter hva han tror læreren og andre forventer. Samtalen består av turbytting og noe overlapping gjennom lyder for å gi tilbakemelding til hva den andre parten sier. Dette kan vi se Jonas gjøre to ganger ved å si "mhm.." for å si seg enig i hva læreren sier.

Jonas sin holdning under samtalen ville nok vært litt annerledes om de andre elevene hadde vært i samme rom. Han ville kanskje fremstilt seg som tøffere og stilt seg mer likegyldig til det læreren sier. Når læreren begynner å skryte av Jonas kan vi se at han åpner seg mer for samtalen gjennom kroppsspråket. Han holder mer øyekontakt med læreren og smiler litt. Blikket han gir til læreren kan tolkes for å si "mener du det?" og denne dialogen ender med at disse to partene har fått litt bedre kontakt og at Jonas er ved en begynnelse til å være motivert for å prestere både på skolen og ellers. Dette fordi læreren forteller at han har tro på han, noe som kanskje skaper et lite håp om at det å ikke prestere bare har vært en valg han har tatt og at han egentlig kan om han vil.

Hermeneutikk

Kunstner: Jeff Koons



Konklusjon av bildetolkning og analyse:

- Personene på bildet er Jeff Koons og hans store kjærlighet Cicciolina.
- Kunsten står på en utstilling
- Assosiasjonen er lidenskap
- Kunsten er laget for å vise deres følelser.
- Bildet vekker mye patos (følelser), men det ligger mye interne følelser mellom de to personene som er vanskelige for oss utenfra å forstå. Derfor er det lite Ethos (troverdighet) og logos (logikk).
- Slangen er et symbol på historien fra Bibelen med Adam og Eva, noe som referer til at Jeff og Cicciolina inntar disse rollene.
- Cicciolinas blonde hår, hvite hud og hvite blondeundertøy viser konnoterer til renhet og uskyld. Derimot viser hennes røde leppestift til sensualitet. Kunsten viser kanskje deres bryllupsnatt?



Refleksjon av gruppearbeidet:
- Gruppearbeidet var mellom kommunikasjon og kultur klasse 2 og 3, noe som gjorde prosjektet litt annerledes og mer interessant.
- Arbeidsfordelingen gikk bra og alle var engasjert.
- Bildeoppgaven var spennende å jobbe med, og det var morsomt å se hvordan de andre gruppene hadde tolket og analysert sine bilder.
- Tiden vi fikk til oppgaven passet perfekt!
- Ut ifra arbeidet lærte jeg å tolke og analysere bilder på en bedre måte, og hvordan jeg lettere skal kunne trekke inn teori i arbeidet.
- Jeg er fornøyd med samarbeidet og resultatet.


Turid Anita

Hvem er jeg?

Jeg har valgt å fortelle mottakerne budskapet gjennom en film med mange sammensatte bilder. Bildene består av noen deler av livet mitt som jeg håper bedre viser hvem jeg er. Det er fortiden som har formet meg og derfor har jeg valgt å vise til bilder opp igjennom tiden. Jeg har valgt å bruke ulike ikoner for å lettere vise hva de ulike bildene/ personene har å si for meg. Siden vi har omtrent like referanserammer tolker vi disse noenlunde likt. Jeg har også valgt å bruke ulike effekter for å gjøre filmen mer sammenhengende og interessant å se på. Musikken har jeg valgt fordi jeg har utrolig mange gode minner etter denne sangen.

Til min brors konfirmasjon

Kjære lillebror


Så fort som tiden flyr. Jeg kan fortsatt huske du var halvparten så stor med det samme gliset over ansiktet. I dag er en stor dag for deg, men også for resten av familien og slekten. Dette er dagen du konfirmeres, men hva vil det egentlig si? I en pinsedagspreken fra rundt 450-tallet står det skrevet at det å konfirmeres vil si å bli klar til kamp. Selv om det hadde en annen betydning den gang skal du fortsatt i en kamp. En kamp for livskvalitet både i nuet og i fremtiden. Det er du som må gå igjennom denne kampen selv og jeg tror du vil ta de rette valgene, men du skal vite at jeg står ved din side, ikke bare som en storesøster, men også som en venn for livet.


Du er virkelig noe for deg selv. Ikke bare er du en kjekk ”ladiesman” som erter på deg jenter hvor enn du går, du er også en stor luring som gjemmer deg i oppvaskmaskiner og klatrer oppover Eiffeltårnet i Paris. En luring er du også på det teknologiske, noe man fort legger merke til på det lille rommet ditt med hele 8 datamaskiner du har planer om å ordne i stand. Og dette skal du selvfølgelig gjøre svært detaljert og ordentlig akkurat som vår far ville gjort. Hagearbeid er du vel mindre god på, ettersom den gangen du klippet av deg fingeren med hekkesaksa. Fingeren så ut som en oppkuttet fisk med herpes, men ble heldigvis fort sydd på igjen av legen og sitter utrolig nok på i dag.


Vi har mange gode minner sammen, som for eksempel den gangen i Barcelona hvor vi hadde kappløp ut av hotellet vi leiet rom på. Du var smart som tok døra, jeg var lite smart som løp rett på vinduet. Det endte opp med en brukket nese, men selvfølgelig ingen legetime (for det stoppet jo å blø etter noen timer). Ja, du er en smart lillebror som jeg er veldig stolt av, noe jeg vil være uansett om du blir kjernefysiker som du ønsker eller dataingeniør som pappa.
Uansett om du er høyere eller blir bredere enn meg vil du alltid være min lillebror. Den samme lillebroren som klatret oppover Eiffeltårnet den gangen i Paris, som dummet deg ut med hekkesaksa og som daglig tilbringer store deler av tiden foran ulike firkantede skjermer. Det viktigste er at du eier et stort hjerte og en sunn fornuft.

Jeg ønsker deg all lykke og hell i fremtiden og at du er lykkelig for hvert sekund som går. Takk for meg.



Talen
Talens kommunikasjonssituasjon er konfirmasjonen til min bror. Formålet med talen er å dele minner fra fortiden og håp for fremtiden. Jeg er senderen og min lillebror er mottakeren.


Retoriske virkemidler:
- Gjentagelse  Jeg bruker gjentagelser fra hoveddelen i avslutningen for å oppsummere viktige hendinger i talen. Tre eksempler: ”Den samme lillebroren som klatret oppover Eiffeltårnet den gangen i Paris, som dummet deg ut med hekkesaksa og som tilbringer store deler av tiden foran ulike firkantede skjermer.”
• Troper
- Sammenligning/ Simile  Jeg bruker sammenligninger/ similer for å skape humor i talen. For eksempel: ”Fingeren så ut som en oppkuttet fisk med herpes.”
- Synonym  Jeg har valgt å bruke synonymer for å skape mer spenning i talen ved å bruke ord/ fraser som er mindre brukt i litteraturen. For eksempel: ” gliset over ansiktet” som kunne vært ”Smilet over munnen”.
- Perifrase  Jeg har valgt å bruke perifraser for å ikke gjenta ord/ fraser for ofte. For eksempel: ” ulike firkantede skjermer” for ”8 forskjellige datamaskiner” (Kan også være synedokse.)
- Litotes  Jeg har valgt å bruke underdrivelser for å legge større vekt ved det bestemte området. For eksempel: ” jeg var lite smart.”
- Metafor  Jeg har valgt å bruke metafor for å gjøre talen mer ordrik. For eksempel: ” Så fort som tiden flyr”
- Overdrivelse  Jeg har valgt å bruke overdrivelse for å sette ting mer på ”spissen”. For eksempel: ”…klippet av deg fingeren med hekkesaksa”
• Tankefigur
- Retoriske spørsmål  Jeg har valgt å bruke retoriske spørsmål for å få publikum til å tenke og fundere. For eksempel ” Dette er dagen du konfirmeres, men hva vil det egentlig si?”
- Ironi  Jeg har valgt å bruke ironi for å lage litt humor. For eksempel: ” men selvfølgelig ingen legetime” noe som det burde har blitt i en slik situasjon.
- Direkte henvendelse  Har jeg valgt å bruke for å direkte vise hvem talen er til. For eksempel ”Kjære lillebror”.



Etos, Patos og logos
Troverdigheten i talen er stor fordi det fortelles om hendelser, minner og følelser som virker sannsynlige. Etos er derfor bra i denne talen. Følelsene i talen er innenfor grensene fra å bli klisjeaktig og de virker jordnære. Talen skaper en følelse av vennskap, minner og håp. Patos er derfor bra i denne talen. Jeg har flere argumenter i talen, blant annet over hvor smart min bror er. Logos er derfor bra i denne talen.



Fremføringen av talen
Ved fremføringen av talen kommer jeg til å ha på meg bunad pågrunn av at det er i en konfirmasjon. Jeg skal bruke en tydelig og høy stemme slik at talen skal være lett å forstå. Innimellom skal jeg ta lengre pustepauser for å skape en viss følelse eller reaksjon hos publikum. For lettere å uttrykke hva jeg mener kan jeg gestikulere med hender, men ikke for mye for det kan skape støy for avkodingen av budskapet. Ansiktsuttrykket skal være nøytralt, men ved humoristiske hendelser i talen setter jeg på et smil for å vise publikum hvor det er greit å le.

Æresdrap

Forfatteren av boken ”Æresdrap”, Ayse Onal, er journalist og har arbeidet med tyrkisk politikk, organisert kriminalitet og konflikter i midtøsten i over 20år. Boken er basert på hennes dokumentarserie ”Våre menn” som ble vist på den tyrkiske tv-stasjonen Star TV i 2006. Boka ble skrevet i London, og lansert i 2008.

”Æresdrap er en avslørende og tragisk fortelling om ødelagte liv. Den kjente tyrkiske journalisten Ayse Onal har intervjuet menn som har drept mødrer, søstre og døtre, og lar oss slik komme nært innpå motivene og følelsene deres. Hun ruller opp bakgrunnen for mordene, og vi får innblikk i kultur, samfunn, familier og menneskeliv som kanskje virker fremmede, men som altså finnes på steder i vår egen verdensdel.
Dette er fortellinger til å bli klok av. Boken er et unikt historisk dokument som gjør leseren i stand til å forstå hva mennesket kan drives til for ærens skyld.”

Dette er teksten som står på baksiden av boka. Selve boken begynner med en liten ”faktadel”, som gir meg et visst inntrykk av hvor mange som er innblandet i slike konflikter.

Fra 2000-2005 har 1806 tyrkiske kvinner blitt offer for æresdrap, og 5375 har tatt sitt eget liv etter press fra familien. Drap som er mistenkelige dødsfall er ikke regnet med.
I Tyrkiske samfunn settes religionen på lik linje som samfunnets fastsatte lover og regler. ”Kvinner skal leve opp etter dyd og verdighet, noe mennene skal passe på at de gjør. Hvis en kvinne ikke lever etter disse idealene blir hun i samfunnet sett på som en synder og hun må drepes for at familiens verdighet, ære og tro til religionen fortsatt skal være i behold.”

Den første fortellingen handler om en ung kvinne ved navnet Remziye Öztürk. Familien flyttet fra Mutki i Bitlis til Istanbul pågrunn av et svært blodig opprør som startet. I Istanbul flyttet de inn i et gecekondu (Simpelt hus) som var vanlig blant fattige kurdere. Når sønner ble gift og fikk barn ble det bygget på en etasje til. Remziyes familie var sunnimuslimer, og derfor ønsket foreldrene å få en sønn som kunne gi styrke til familien. Mora hadde allerede født fire sønner, men det femte barnet ble Remziye, noe som var skamfullt for familien. Hver gang det ble født en sønn plantet faren et nytt tre i hagen, og hver gang det ble født en datter hogget han et tre ned.
Remziye vokste opp og var en dyktig jente. Hun fikk toppkarakterer på skolen, gjorde husarbeid, lagde og gjorde i stand dagens måltider, tok seg av kyllingene og hønene i hagen og gikk på Koran-kurs. Dette gjorde at moren hennes følte at hun ble satt i skyggen og foreldrene mente dette gjorde stor skam over familien.
Etter noen år fikk mora ei jente til og faren klarte ikke se henne i øynene lenger, selv om hun allerede hadde født han fire sønner. Moren skyldte på Remziye for at hun var så intelligent at hun skremte alle mannfolk bort. Som Remziye ble det nye jentebarnet lovet bort til en mann så tidlig som mulig. Dette var med hensikt for at døtrene ikke skulle få muligheten til å synde eller stikke av med en andre menn under oppveksten.
Remziye avskydde urettferdigheten mellom kvinner og menn. Hun mente det var feil at kvinnene skulle jobbe hele dagen, og at mennene som ikke hjalp til skulle få kyllinglåra, den friskeste fruktkompotten og det sprøeste börekane. Da mennene var ute av syne tok Remziye seg sjansen til å spørre moren. Moren svarte at kvinner må jobbe for at mennene skal få ro og fred. Ellers fører det med seg konsekvenser, også slo hun datteren ned med en stor kjevle.
Remziye var også veldig opptatt av utdanning. Hun hadde blitt ferdig med ungdomsskolen og hadde et stort ønske om å gå videregående, men faren sa nei. Derfor sendte hun læreren fra ungdomsskolen hjem for å overtale han. Foreldrene møtte han med all slags god mat og varme, og etter hans avskjed ga hele familien datteren juling, og hun ble sendt til læreren dagen etter med sin bror for å fortelle at hun hadde fått lov, men at hun hadde ombestemt seg. Han så blåmerkene og situasjonen, men uansett hva han gjorde for å få foreldrene til å ombestemme seg så hjalp det ikke. Så Remziye fikk ikke studert videre og foreldrene gikk etter hvert lei av å slå henne så de fant det beste i å gifte henne bort til han hun var lovet bort til. Denne mannen var sønnen til onkelen og han var på lik alder som Remziye. Bryllupet skulle holdes på sommeren. I mellomtiden startet et byggeprosjekt av en ny gecekondu på nabotomten. Remziye kom med mat til arbeiderne hver dag fra familien og hun begynte å snakke med en av arbeiderne. Dette fant etter hvert familien hennes ut av og hun fikk mer juling og ble truet med å drepes. Remziye hadde forelsket seg i denne mannen som het Ismael, og han ønsket å gifte seg med henne. En dag stakk de av sammen, men den kvelden kom brødrene på døren til Ismaels familie og dro henne med seg hjem og låste henne inne i et lite rom. Etter dette ville ikke hennes forlovede ha henne lenger og familien måtte finne en ny mann. Siden Remziye var urørt ble hun ikke drept av familien, men holdt fanget. Til tross for dette klarte hun etter hvert å rømme og hun stakk av med Ismael enda en gang. Denne gangen elsket de sammen og at de med dette i Guds øyne ble sett på som gift, men de måtte gifte seg borgelig for at det skulle være godtatt å flytte sammen. For å kunne gjøre dette trengte de begge identifikasjonspapirer og søkte til mukhtaren om nye papirer. De satte sin tillit til han og fortalte, noe som viste seg å være fryktelig dumt. Den kvelden ble døren hjemme hos Ismael sparket inn for andre gang av brødrene til Remziye og hun ble dratt med hjem. Ismael hoppet ut av vinduet. Familien julte henne opp verre enn noensinne og bestemte seg for å drepe Remziye og hennes kusine siden de begge var urene. Kusinen hadde stukket av med en annen mann hun også slik som Remziye. Remziyes bror fikk jobben med å skyte dem begge fordi han var yngst og ville få kortest straff. Morens råd til sønnen var ”Uansett hva dem gjør, så ikke skyt dem innendørs. Det blir så vanskelig å fjerne lika. Skyt dem mellom trærne i hagen og dump lika ett eller annet sted”. Kusinen ble drept først, og da det ble Remziyes tur hadde hun et siste ønske. Hun ville ikke dø som en synder, så hun spurte om hun kunne få lese fra koranen og vaske seg for å rense bort sine synder. Dette fikk hun lov til og mens broren ventet på sin oppgave og rullet seg en røyk, klarte Remziye å stikke av. Hun løp lenge og datt til slutt ned på trappa til cem-huset. Cem-huset var templet til alevimuslimene, som sunnimuslimene hadde et negativt syn til. Tre gutter fant henne, tok henne med inn og pleide henne og tok henne med hjem til moren. Der fikk hun bo så lenge hun hadde behov for det, og de kontaktet Ismael som kom og hentet henne. Med hjelp fra aleviklederen giftet de seg og fikk seg en egen gecekondu. Hver dag levde de i frykt, og etter hvert fikk de en datter sammen, og Remziye forstod hvorfor moren aldri hadde hatt noe godt syn til sine døtre. Hadde det vært en sønn hadde det vært et større håp for den lille familien, men med ei jente så det dårlig ut.
En dag fant Remziye et hjelpeprogram på TV, hun kontaktet dem og fortalte hele historien. Historien ble kjent over store områder, de vant penger fra programmet og mange av seerne av programmet ønsket å hjelpe. Familien fikk etter hvert mye penger, og med dette klarte Remziye å komme seg unna fra sin familie en siste gang. Brødrene hadde fått høre av noen smågutter på gaten hvor søsteren bodde og de kom stormende inn døra. Heldigvis for Remziye fikk hun et forvarsel og fikk reddet seg selv og ungen ut i en taxi like før. Ismael var ikke hjemme. Senere flyttet de sammen til Wien og dette er hvor fortellingen slutter.

Som en slags oppsummering kan vi si at hun flyktet ikke for kjærligheten, men for friheten og for et liv hvor hun kan respekteres og behandles som et menneske. Denne drivkraften er så sterk at flere andre kvinner i like situasjoner er villige til å risikere livet.
Det er mulig at de som dreper ikke egentlig ønsker å drepe, men føler seg nødt til det for å kunne gå med hodet høyt og æra i behold. Det er det som er æresdrap.


Jeg har ikke kommet så langt i neste fortelling. Handlingen er om Murat som sitter i fengsel for å ha drept sin mor, men gjenfortelling fra denne fortellingen kommer senere.

Min mening om boken hittil er at den er utrolig spennende og virkelig verdt å sette av tid til å lese. Handlingen drar leseren inn i teksten og det som gjør den enda mer interessant er at fortellingene faktisk er virkelige og ikke bare fantasi. Tanker jeg sitter igjen med etter å ha lest er at det er helt ufattelig for meg å sette meg inn i et slikt brutalt liv, likevel kan jeg se alt for meg når jeg leser i boka. Jeg vet vel ikke riktig hvor godt jeg egentlig har det!

Turid Anita

Kultursjokk

En sommer for mange år siden reiste familien min og jeg til Marokko. Her var menneskene virkelig ikke vant til lys hud, blonde hår og blå øyne. Alle glante og snudde seg da vi gikk forbi. Flere strakk ut hendene for å ta på oss, noe jeg igrunn syntes var skummelt. Rundt oss sprang det smågutter med åpne, hula hender og store, triste øyne. De ville bare ha noen kroner og ble kjempeglad hver gang noen plasserte en skinnende mynt i hånda på dem. Rundt på markedene sto underholdere som sang og danset. Tre menn spilte på trommer og en annen mann hadde en hatt på hodet med langt snøret som han skulle snurre rundt etter takten. Lillebroren min fikk prøve og de syntes det var kjempemorsomt å se noen fra en annen kultur gjøre dette.
Litt lenger nedi gaten sto en mann med slanger og vi fikk holde en slange rundt halsen alle sammen.
Nå som jeg tenker tilbake så jeg bare menn og gutter i gatene, noe som viser forskjellen på kulturene våre når det gjelder holdninger og verdier av kjønn.
Selvfølgelig var ikke det den eneste forskjellen for temperaturen var skyhøy i forhold til temperaturene i Norgeog husene var alle bygget i brune farger av mur. Det var små og trange gater som var fulle av mørkhuda mennesker som var i godt humør, og noen gikk rundt og sang. Litt senere på dagen rei vi på kameler og kjøpte flotte suvenirer. Det var et kjempehyggelig og spennende møte med en helt annerledes kultur.

TA